Det er ikke noen hemmelighet at 2020 har vært et spesielt år.
Det har vært et tøft og vanskelig år for mange, samtidig som at det har vært et år der svært mange har vist en enorm omstillingsevne og en evne til å få til det helt utrolige. I løpet av året har det vært utallige nedturer og oppturer, i mange former. I tillegg har det kommet frem nye muligheter, nye holdninger, nye måter å se på omverdenen. I løpet av året har bruken av teknologi i mange bransjer eksplodert – der mange aldri har hatt behov for videomøter har dette vært nesten dagligdags siden mars. Forståelsen, bruken, ja egentlig hele opplevelsen av teknologi har endret seg for mange.
I mange år har teknologi vært med på å bringe sammen mennesker. Ikke bare dagens teknologi, men de siste 250 årene har vært preget av fremskritt i elektronisk kommunikasjon. Fra første gangen det var mulig å motta relativt raske beskjeder via telegraf til dagens videmøter. Det har aldri vært mangel på motstand i fremgangen, men teknologien har alltid bestått. Den har i hundrevis av år koblet sammen fjerne slektninger, familier og formidlet viktige beskjeder. Og 20. juli 1969 var teknologien med på å formidle verdens mest kjente sitat verden over – helt fra månen: – That’s one small step for a man, one giant leap for mankind. (Neil Armstrong)
Et år som har vært preget av nedstenging, smittevern, tøffe tak og umulige opplevelser, har også vært preget av nye muligheter. Familier som sitter i karantene spiser middag sammen via videosamtaler, bedrifter som har reist land og strand for møter har tatt disse via video. Kollegaer har møttes etter arbeid i egne hjem, via videosamtaler, for å holde det sosiale i gang. Video, og dermed teknologien, har vært en måte å være sosial på. Akkurat som datakulturen har vært for så mange i mange år.
Sammen med at bruken av teknologi har økt har vi også sett at forståelsen for teknologi har blitt bedre. I arbeidet som organisasjoner som Sunnmøre Data og Kultur legger ned har det alltid vært mange som har mangel på forståelse. Noen mer enn andre, men i mange situasjoner har det vært helt mangel på forståelsen for datakultur. Er det kulturdiskriminering? Teknologifrykt? Et dataparty, eller datatreff, er ofte et rusfritt arrangement for barn og unge som fokuserer på e-sport, teknologi, samhold rundt interesser. Det skaper et godt, trygt miljø der en kan utrykke seg selv både via dataspill og også gjennom felles interesser. Det er flere eksempler landet rundt der datatreff har vært med på å forme, støtte, eller indirekte hjelpe barn og unge. Kanskje det er her man føler seg hjemme?
Datakulturen har vært sterk i Norge helt siden 1990-tallet, og veksten har vært sterk siden da. I dag finnes det dataparty, datatreff eller LAN-party nesten over hele norge. Noen steder er det så tett at nesten hvert tettsted har sitt eget. Kulturen er enorm, interessen det samme og behovet for slike arrangement helt overvelmende. I løpet av mine 10 år i datakulturen kan jeg ikke telle hvor mange foresatte og utenforstående som har sagt at datakulturen er unik. Og det er også det ungdommen opplever når de gleder seg i månedsvis før et dataparty.
Så, hvorfor har det da vært så mye motstand rundt om i de mange kommuner? Det alltid gjengående spørsmålet for datakulturen har vært lokaler – og tilgangen på disse. Idrettshaller må settes på pause i mens det foregår «tåpelige aktiviteter» (ikke nødvendigvis et sitat) i hallen – altså et rusfritt og inkluderende kulturarrangement for barn og unge. Dataparty. Dessverre er ikke dette en tekst som gir svar, men heller ser mot lysere tider.
Året 2020 har vært vanskelig for alle frivillige organisasjoner. Det har vært tøft økonomisk, men også fordi de ildsjelene som jobber steinhardt for at aktivitetene til organisasjonen skal gjennomføres ikke fikk gjennomføre. Dette er ikke frivilligheten alene om, det har vært tøft for alle. Men som ikke-kommersiell er man helt og holdent avhengig av støtte for å da kunne fortsette driften. Når inntektsgrunnlaget forsvinner i en frivillig organisasjon så skal det mye til å få omstilt seg til økonomisk drift – i hvert fall når hovedaktiviteten er arrangementer. Mange frivillige organisasjoner er avhengig av støtte fra en paraplyorganisasjon, og datakulturen har Hyperion. Støtten der er basert på medlemstall, og derfor så 2021 enda mørkere ut når medlemmene uteble. Heldigvis er det lys i enden av tunnelen, i Hyperion brukes 2019-medlemstallene som grunnlag neste år også. Men, nå sporer jeg av.
I 2020 har forståelsen for tekonologi økt betraktelig for mange, og sammen med dette har også forståelsen åpnet seg mer opp for datakultur og e-sport. Ålesund kommune har startet satsning for e-sport i utdanningen sammen med mange flotte samarbeidspartnere (vi er med!), og bedrifter rundt om har begynt å satse enda mer på e-sporten med støtte og bistand. Prosjektet E-teams kan virkelig få betydning for barn og unge, og ambisjonene i prosjektet er ekstremt viktige og kan få en enorm påvirkning på oppveksten til mange. En satsning jeg bare kunne drømt om når jeg gikk skole. Og satsningene får betydning utenfor miljøene også.
E-sport er ikke noe nytt, og det har definitivt vært noe som har vært på tungene til folk i flere år. Det som er viktig for folk å huske på er at e-sport er kommet for å bli. Datakulturen er kommet for å bli. Så snart det lar seg gjøre vil det være mange dataparty på plakatene rundt om i Norge igjen, kanskje enda flere enn før. Og de som har måttet lukke dørene i 2020 mister vi nok kanskje, men så kan vi kanskje om noen år se lignende arrangementer komme frem igjen på samme sted fra nye ildsjeler.
2020 altså. Selv om det har vært lite dataparty, har vi sett forsøk (og mange vellykkede!) på online arrangementer, e-sport turneringer og ekstremt pågangsmot. Og nå ser vi altså frem til 2021, frem til å se E-Teams komme ut i live, og vi gleder oss noe helt vanvittig til neste gang vi kan samle hundrevis av likesinnede i en kulturhall for å dyrke datakulturen videre. Det blir forhåpentligvis et fantastisk år.
God jul og godt nytt år fra Sunnmøre Data og Kultur. Ta vare på dine egne og tenk over smittevern i jula.
Teksten er skrevet av Marius Fylling, Styreleder i SDOK.
